Maðurin savnaði stillisliga alt, hann kundi fylla í sína tasku. Men girndin eftir øllum ríkidøminum vann yvir honum, og hann vildi eisini hava barnaleikurnar við. Hann sníkti seg stillisliga yvir til barnið og tók grammur tað seinastu leikuna, sum barnið svav við í ørmunum.
Við einum ýli vaknaði barnið og græt, tá tað sá, at tann fremmandi hevði stolið allar leikurnar. Maðurin sló barnið fyri pannuna við tess egnu leiku, og hann svingaði seg út úr hellini við reipinum, og hesturin dróg hann út í tryggleika.
Gívurin fór trilvandi yvir til barnið og í ótta kendi hon, at barnið var rættiliga lint. Í vónloysi geylaði hon og kallaði á vinkonu sína, sum var ein onnur gívur, sum búði nærhendis. Hon kom rennandi við sínum longu fótafetum og vildi hjálpa vinkonu sínari.
“Fanga tjóvin!” rópti fyrsti gívurin. “Hann hevur stolið mítt gull og sló barn mítt fyri pannuna!” Vinkonan rann eftir manninum. Vektin av øllum gullinum gjørdi hestin seinføran, og tá teir komu til eitt vatn, fekk hon fatur í halan á hestinum og hálaði so hart í hann, at hann slitnaði í tveir partar. Maðurin reið víðari, og hon rann aftaná honum. Føtur hennara vóru so stórir, at teir settu djúp spor í fjallið, sum síggjast enn tann dag í dag.

Skjótt endar veiðan,
tú skalt hava tað síðsta við,
har vitan er á staðnum,
og tann klóki savnar runur,
ein veruligur runusmiður.

Dansk:
Manden samlede stille alt, han kunne fylde i sin sæk. Men grådigheden efter al den rigdom overmandede ham, og han ville også have barnets legetøj med. Han listede sig stille hen til ungen og greb begærligt ud efter det sidste stykke legetøj, som ungen sov med i armene.
Med et hyl vågnede barnet og græd, da det så, at den fremmede havde stjålet alle dets rigdomme. Manden slog barnet for panden med dets eget legetøj, og han svang sig ud af hulen med rebet, og hesten trak ham i sikkerhed.
Men troldkvinden famlede sig hen til sin unge, og i forfærdelse mærkede hun, at ungen var ganske slap. I sin fortvivlelse skreg hun og kaldte på sin veninde, som var en anden troldkvinde, der boede i nærheden. Hun kom med sine kæmpeskridt og ville hjælpe sin veninde.
“Fang tyven!” skreg den første troldkvinde. “Han har stjålet mit guld og slået mit barn for panden!”
Veninden løb nu efter manden. Vægten af alt guldet gjorde hesten langsom, og da de kom til en sø, fik hun fat i hestens hale og trak så hårdt, at den flækkede over i to dele. Manden red videre, og hun løb efter. Hendes fødder var så store, at de satte dybe spor i fjeldet, som kan ses den dag i dag.

Snart er jagten helt til ende,
du skal ha’ det sidste med,
dér hvor visdom er på pladsen,
og den kloge samler runer,
en rigtig rune-smed.

English:
The man quietly gathered all he could fit into his sack. But greed after all that wealth overpowered him, and he also wanted the child’s toys. He quietly crept over to the child and greedily grabbed the last piece of toy the child was sleeping with in its arms.
With a howl, the child woke and cried when it saw the stranger had stolen all its toys. The man struck the child on the forehead with its own toy, and he swung out of the cave with the rope, and the horse pulled him to safety.
But the trollwoman groped her way to her young one, and in horror, she felt that the child was quite limp. In despair, she screamed and called for her friend, who was another trollwoman living nearby. She came with her giant steps and wanted to help her friend.
“Catch the thief!” shouted the first trollwoman. “He has stolen my gold and hit my child on the forehead!”
The friend ran after the man. The weight of all the gold made the horse slow, and when they came to a lake, she grabbed the horse’s tail and pulled so hard that it split into two parts. The man rode on, and she ran after him. Her feet were so large that they left deep marks in the rock that can still be seen today.

Soon the hunt will be over,
you must take the last with you,
where wisdom lies in the place,
and the wise gather runes,
a true rune-smith.