Á tí føgru oynni Sandoy, nærhendis bygdini Sandur, búði ein gomul, blind gívur. Hon búði í einari hellu saman við sínum lítla barni. Fólk í bygdini hildu seg virðiliga frá henni, tí tá gívurin passaði sítt, passaðu tey eisini sítt. Í mong ættarlið búðu tey á hendan hátt. Fólk vóru bangin fyri henni og barninum, og nógvar søgur gingu um alt tað ónáttúrliga, sum fór fram kring hellið, og um tað lítla barnið, ið ongantíð sá út til at vaksa. Hóast fólk í mong ættarlið høvdu sæð barnið, sum ofta spældi fyri seg sjálvt uttanfyri hellið, var alt hetta sera løgið og ónáttúrligt.

Fyrsta leiðregla tú finnur,
har lívsins tráð onkur spinnur.

Dansk:
På den dejlige ø Sandoy, ved bygden Sandur, levede der en gammel, blind troldkvinde. Hun boede i en grotte sammen med sit lille barn. Folk i bygden holdt sig pænt på afstand af hende, for når hun passede sit, passede de deres. I mange generationer boede de sådan. Folk var bange for hende og hendes barn, og der gik mange historier om alt det unaturlige, der foregik omkring grotten, og om det lille barn, der aldrig så ud til at vokse. Selvom folkene i generationer havde set barnet, der ofte legede for sig selv uden for grotten, var det meget mystisk og unaturligt alt sammen.

Første ledetråd du finder, der hvor livets tråd bli’r til

English:
On the lovely island of Sandoy, near the village of Sandur, there lived an old, blind trollwoman. She lived in a cave with her little child. The people in the village kept their distance from her, because when she minded her own business, they minded theirs. For many generations they lived this way. People were afraid of her and her child, and many stories circulated about all the unnatural things happening around the cave, and about the little child who never seemed to grow. Although people had seen the child for generations, who often played by itself outside the cave, it was all very mysterious and unnatural.

The first clue you find,
where life’s thread comes to be.