Ein miðsummardag var gamla gívurin úti úr hellini  fyri at finna urtir og annað gott. Hon smakkaði seg fram, og ein ravnur hoppaði glaður runt um hana fyri at vísa henni veg kring klettarnar, so hon kundi finna tær bestu urtirnar og planturnar. Minnist til! Ravnur er ein ansin fuglur – hann veit alt, sum fer fram, og hvar ymiskar plantur vaksa, og nær tær eru búnaðar og feskar. Hin gomla savnaði tað, sum hon so hvørt skuldi brúka: smáir ulltáttar, sum seyðurin hevði felt, tann fíni steinmosin til liting – kanska hevði hon nú nóg nógva ull til, at barnið kundi fáa eitt nýtt kot?
Tá hon gekk har og savnaði og tosaði við ravnin og segði frá sínum ætlanum og øllum tí dagliga, sum man kann tosa um (tí tit mugu minnast, at hon hevði ikki so nógv at tosa við), kom hon kanska til at tosa ov nógv, tí hon helt, at tað bert var náttúran, ið lurtaði eftir henni…

Skjótur sum fuglur á himli,
í søgnum varð tosað um meg,
Óðin bar eg á baki,
elskaður eri eg av mongum,
tí transportur er mín sportur,
og eg eri tann skjótasti í leguni

Dansk:
En dag ved midsommer var den gamle ude af hulen for at finde urter og andet godt. Hun snusede sig frem, og en ravn hoppede muntert rundt om hende for at vise hende vejen rundt om klipperne, så hun kunne finde de bedste urter og planter. For husk! Ravnen er en opmærksom fugl – den ved jo alt, hvad der foregår, og hvor hvilke planter vokser, og hvornår de er modne og friske. Den gamle samlede, hvad hun skulle bruge på vejen: små totter uld, som fårene havde afkastet, den fine stenlav til at plantefarve med – måske kunne hun nu have nok uld til, at hendes barn kunne få sig en ny kofte?
Som hun gik der og samlede og snakkede med ravnen og fortalte om sine planer og alt det dagligdags, man nu kan snakke om (for I må huske, at hun ikke havde så mange at snakke med), kom hun nok til at tale over sig, for hun troede, at det kun var naturen, der lyttede til hende….                      

Hurtig som en fugl på himlen,
i sagaerne taltes om mig,
Odin bar jeg på min ryg,
elsket er jeg af de fleste,
fordi transport er min sport
og jeg den hurtigste i lejren er.

English: 
One midsummer day the old woman was out of the cave to find herbs and other good things. She sniffed her way forward, and a raven hopped merrily around her to show her the way around the rocks so she could find the best herbs and plants. Remember! The raven is an attentive bird – it knows everything that happens and where which plant grows and when they are ripe and fresh. The old woman gathered what she needed on the way: small tufts of wool that the sheep had shed, the fine lichen for dyeing – maybe now she had enough wool so her child could have a new sweater?
As she walked there gathering and talking to the raven, telling about her plans and all the everyday things one can talk about (for you must remember she did not have many to talk to), she probably talked too much, for she believed only nature was listening to her…

Swift as a bird in the sky
In sagas they spoke of me,
Odin I carried on my back,
beloved by most,
cause transport is my sport,
and I’m the fastest in the camp.