Aftanfyri ein stóran stein lá ein maður og lúrdi eftir einari gívur og hennara undarliga fylgi. Hann var ein ferðamaður, sum ferðaðist úr bygd í bygd á sínum trúgva hesti. Hann lá har í grasinum og lurtaði eftir teirra tosi. Gívurin tosaði um ymiskt, serliga um sítt lítla barn, sum svav trygt heima í holuni (tí allar mammur elska børn síni so ógvuliga høgt –  eisini tær, sum hava trøllabørn, tí tey eru børn í fleiri hundrað ár).
Hon tosaði serliga um sína gleði við at gera gullleikur til barnið, sum hon gjørdi á sínari magisku kvørn. Tí tað var ein heilt serlig kvørn – hon kundi mala basalt til tað reina gull.
Maðurin fekk nú áhuga í hesum, og tá hann sat har og goymdi seg aftanfyri ein stein, avgjørdi hann at kanna, um gullið veruliga var í hellinum. Hann visti ikki, hvar hellið var, so hann bíðaði tolin, til gívurin hevði savnað alt tað, hon skuldi brúka – og ENDILIGA bað hon ravnin um at hjálpa sær heim.

Sum tú nú hevur hoyrt í søgnini,
mali eg hvíta gullið
og fylli magan fullan.

Dansk:
Bag en stor sten lå en mand og lurede på en troldkvinde og hendes underlige følgeskab. Han var en vandringsmand, som drog fra bygd til bygd på sin trofaste hest. Han lå der i græsset og lyttede – sikke en samtale de havde! Kællingen snakkede om løst og fast, særligt om hendes lille barn, der sov trygt hjemme i hulen (for alle mødre elsker deres børn så utrolig højt – også dem, der har troldeunger, for de er børn i flere hundrede år).
Hun talte særlig om sin glæde ved at forme guldlegetøj til sin unge, som hun lavede på sin magiske kværn. For det var jo en ganske særlig kværn – den kunne male basalt til det pure guld.
Mandens interesse var nu vakt, og som han nu sad der i skjul af et klippefremspring, besluttede han sig for at ville se, om guldet virkelig var i grotten. Han vidste ikke, hvor grotten lå, så han ventede tålmodigt på, at troldkvinden havde samlet alt det, hun skulle bruge – og ENDELIG bad hun ravnen om at hjælpe sig hjem.

Som du nu har hørt i sagnet,
maler jeg det pure guld,
og gør maven mæt og fuld.

English:
Behind a large rock, a man lay hiding, watching a trollwoman and her strange company. He was a wanderer who traveled from village to village on his faithful horse. He lay there in the grass listening – and what a conversation they had! The woman spoke freely about many things, especially about her little child who slept safely at home in the cave (for all mothers love their children so incredibly much – even those who have troll children, for they are children for hundreds of years).
She especially talked about her joy in making gold toys for her young one, which she made on her magical millstone. For it was a very special millstone – it could grind basalt into pure gold.
The man’s interest was now awakened, and as he sat there hidden behind a rock outcrop, he decided he wanted to see if the gold really was in the cave. He did not know where the cave was, so he waited patiently until the trollwoman had gathered all she needed – and FINALLY she asked the raven to help her home.

As you’ve heard in the tale,
I grind pure gold,
and fill the belly full.